Endelig skal Werner få fremføre musikk skrevet av sin favorittkomponist, Johann Sebastian
Bach. Musikken er komponert spesielt for Werner sitt elskede instrument, celloen! I salen
sitter et lydhørt publikum! Alt ligger til rette for en flott klassisk konsert. Hadde det ikke vært
for David og Ole Petter. De har hodet fylt av heeelt andre ting....

Et belyst teppe og en cello hvilende på en pianokrakk møter elevene i det de kommer inn.
Når alle har satt seg, ønsker en lærer velkommen til konsert og presenterer Werner
Amadeus Wolfgang von Bergen.
En sofistikert mann ikledd kjole og hvitt og flosshatt kommer inn. Han bukker høflig, setter
seg ned og begynner å spille Bach.
Etter noen minutter, mot slutten av stykket, kommer 2 "elever" inn i salen og avbryter
konserten (Ole & David). De har med ball og skal ha gym!
Werner snakker høflig til dem, og ber de sette seg, men guttene er fast bestemt på å ha
gym.Werner tar da kontrollen og styrer de ved hjelp av musikken fra celloen sin - guttene danser, uten kontroll over egen kropp, til de er forsvunnet bak teppet.
Endelig kan Werner fortsette konserten sin, uforstyrret..
Han spiller neste stykke, Svanen.
Guttene, lekne og nysgjerrige som de er, kommer etter hvert fram igjen og begynner å
integrere seg selv i konserten ved å gjøre bevegelser til musikken fra celloen.
Etter hvert begynner guttene å vise fram HipHop med breakdance og beatbox for Werner og publikum.
Etter en aldri så liten utblåsning gir Werner opp og skjønner at det ikke nytter å bli kvitt
guttene. Nå begynner alle tre å samarbeide og lager musikk og dans i en blanding av
klassisk musikk og HipHop.
Publikum blir også inkludert ganske mye i forestillingen.
De får være med å lage lyder som blir spilt inn live på en loop-station, og som ender opp
med å bli rytmen i sangen ”I like to move it”.
Videre blir elevene med å synge på sangen og læres dansebevegelser på stedet som de
danser i setene imens vi synger.
På sluttnummeret blir noen elever tatt fram og danser breakdance ilag med Ole og David.
Helt avslutningsvis oppfordres alle til å reise seg og være med å danse til det
egenkomponerte stykket ”Bach Goes HipHop” – (en fusjon mellom cello, perkusjon og
beatbox), her nåes klimakset: alle danser, musikken fenger og stemningen er på topp.
Mål for produksjonen:
Vise kunstarter i samspill. Gi interesse for klassisk musikk og dans. Og at gutter likeså
jenter, kan både synge og danse, og ikke bare at de kan, men at det er kult.

Når statsministeren på kort varsel annonserer sitt besøk til Runas skole blir hun overbevist
om at hun skal bli valgt til Norges nye statsminister. Men Runa er bare 8 år og har hverken
lyst til å bli statsminister eller å flytte fra mamma og helt til Oslo. Ved siden av å vise filmen,
forteller manusforfatter Nick Hegreberg levende både om sitt yrke, om den kreative
prosessen fra idé via manus til ferdig film, og om bokversjonen av filmen som nå er under
utarbeidelse. Det siste er rykende ferskt, og tekst og illustrasjoner til bokversjonen vil
ferdigstilles i løpet av våren 2018.

KUNSTERISK AMBISJON:

Gi elevene en spennende filmopplevelse. Og gjennom 45 underholdende og inspirerende minutter:

• gi elevene en enkel innføring i manusforfatter-yrket
• gi innsyn i den kreative prosessen som ligger bak enhver film
• øke barnas tro på - og tillit til - egne ideer og historier

Opplegget har tre akter:

Akt 1 (20 min)

Innledningsvis snakker Nick om yrket/livet sitt som manusforfatter; hva det går ut på, hvordan det skiller seg fra en vanlig forfatter etc. Han snakker om veien fra idé via historie, manus til film. Han bruker Baluba Runa som eksempel, og forteller den underholdende historien om hvordan han fikk ideen til filmen fra en kompis som var livredd ordføreren i Stavanger på 80 tallet. Viser elevene hvordan et filmmanus ser ut, og leser høyt fra åpningsscenen til Baluba Runa.

Akt 2 (15 min)

Visning av kortfilmen Baluba Runa.

Akt 3: (10 min)

 Jeg og klassen snakker om filmen. Diskuterer den ferdige filmen i lys av min opprinnelige ide. Jeg forteller om filmens lange, bereiste liv. Bruker dette som eksempel på hvor langt en liten idé, fra en relativt enkel mann fra en liten by i et lite land kan nå ut; og derfor hvor viktig det er å slippe ideene sine ut av hodet. Helt til slutt får jeg hele klassen til å love ham at de skal dele ideene sine med omverdenen.

PEDAGOGISK METODE/ELEVDELTAKELSE

Som det forhåpentligvis går frem fra avsnittene ovenfor, er det mye vi skal innom i løpet av 45 minutter. Mengden krever en viss regi på opplegget. Likevel er mitt mål at det hele skjer i dialog med klassen. Barna oppfordres til å delta kontinuerlig, og alle spørsmål forsøkes besvart.

I den "teoretiske" delen som innleder timen involveres barna gjennom at de stillesspørsmål til. Samtidig brukes eksempler fra barnas egne liv for å tydeliggjøre ogunderstreke de pedagogiske "poengene". Den gjennomgående tonen er lett og nderholdende. Humor brukes aktivt for å skape et godt læringsklima.

Gjennom involvering og undervisning på barnas premisser, der de selv deltar aktivt, er målet at kunnskapen formidles slik at mest mulig av innholdet oppleves relevant for ungene.

RELASJON TIL KUNNSKAPSLØFTET/LÆREPLAN

• Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler

i skolesamfunnet (Samfunnsfag)

• Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy ( Norsk )

• Å kunne lese i samfunnsfag inneber og å kunne behandle og bruke informasjon frå

bilete, film

 (Grunnleggjande ferdigheiter, Samfunnsfag )

Fra læreplanene

Generell del:

Det allmenndannende menneske: God allmendanning vil seie tileigning av eigenskapar og verdiar som lettar samvirket mellom menneske og gjer det rikt og spennande for dei å leve samen

Læringsplakaten:

Skolen skal stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking.

Andre relevante mål:

Norsk; mål 2. årstrinn:

*Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler

*Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer

*Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

*Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

Norsk: Etter 4. årstrinn

*Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy

*Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger

*Samtale om innhold og form i sammensatte tekster

*Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspil og

 TV program

 *Samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk.

*Gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer

 Samfunn: 1.4 trinn

 *Formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

*Gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere

 både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd

Generell del: Det allmendanna mennesket:

 God allmenndanning vil seie tileigning av:

 *Konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv

 *Kunnskap og modnad til å møte livet praktisk, sosialt og personleg

Når elevene kommer til tårnet, står vekteren utenfor i full uniform. 
Vi starter med å gå rundt tårnet, både for å se på kanonene og for å få litt forklart om hvordan tårnet lå i forhold til byen "før i tiå".
Inne brukes museet i 2. etg. og utsikten i 3. etg. til formidling.

I 2. etg. har vi eldre pumper og brannutstyr. Her er også en musikk-kulisse, som forklarer brann prosedyren ca. 1850. CD'en er svært forklarende og fra litt eldre elever kommer ofte spørsmål om å spille den en gang til.
Formidlingen i 2. etg. avsluttes med historien om "Tobias i Tårnet". Den virkelige Tobias het Tobias Sandstøl og var vekter i Valbergtårnet fra 1904 til 1922.
Torbjørn Egner var i Valbergtårnet i 1948 og ble fortalt historien om Tobias. Tobias skrev "hele" sitt liv på 108 vers og det gjør at vi vet meget om denne personen. I 1955 kom "Folk og røvere i Kardemommeby" ut første gang.

Erfaringen er at bare å få oppleve vekteren, er stort i seg selv. Den totale opplevelsen uforglemmelig.

Forarbeid/forslag til etterarbeid?
Ingen forarbeid er nødvendige, men har eleven lest heftet om Marton, er det en fordel.

Lærerens oppgave på byvandringen, er å holde barna samlet i en gruppe. Resten gjør vekteren.

Maks antall elever: Helst inntil 30 med en medfølgende lærer, kan ta to klasser opptil 60, forutsatt at minst to lærere er med.

Relasjon til Kunnskapsløftet:

Kompetansemål etter 7. trinn:

• utforske ulike kjelder, illustrerer korleis dei kan gje ulike informasjon om fortida..... ( Samfunnsfag, historie )
• skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i ( Samfunnsfag, historie )
• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder (Samfunnsfag, samfunnskunnskap)
• beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet...... ( Kunst og håndverk, arkitektur)

Utøverne ønsker gjennom denne produksjonen å gi elevene et kort innblikk i dansens historie  både gjennom en visuell presentasjon og der elevene selv få prøve seg innen ulike danseuttrykk, alt fra ballett,samtidsdans og jazzdans gjennom workshopene.En håper å inspirere elevene og lærerne til å bruke dans/skapende uttrykk i skolehverdagen

STED: Stavanger kulturskole -Dansens hus(tidligere utenriksterminalen)

TID: workshop a 90 minutter

NÅR: oktober/november 2018

Klassene møter i foajeen ca 10 minutter før oppstart på Danseterminalen(tidligere utenriksterminalen)

Porgrammet: Felles introduksjon /oppvarming  25

                   Gruppe A Moderne samtidsdans    30

                   Gruppe B Jazzdans                      30

                  Bytte sal pause 5

                  Gruppe A  Jazzdans                      30

                  Gruppe B  Samtidsdans                30

Relasjon til Kunnskapsløftet 7 trinn

Kompetansemål

Kroppsøving

 * Utføre varierte aktiviter som bygger opp kroppen på ulike måter

 *danse enkle danser

* lage enkle danser og eksperimentere med rytme og bevegelser

 Kunstneren har mistet "kunsten" sin og trenger hjelp til å finne den. I sin fortumlede og fortvilte tilstand henvender han seg til elevene og ber dem om å "lete etter kunsten"slik at de sammen kan fullføre hans mesterverk. Elevene som "små kunstnere" blir da med på en reise hvor de utforsker kunstneriske prosesser,skaper egne kunstverk og fullfører kunstnerens store verk!

Prosjekt er et flerfaglig kunstpedagogisk opplegg med fokus på skapende og utforskende prosesser sammen med elever på 2-4 trinn

Prosjektet er forankret i en drampedagogisk,interaktiv teaterform  med innslag av billedkunst og musikk. Elevene vil bli engasjert og aktivisert i improvisasjon og rollespill, maling samt refleksjon og forståelse om kunstneriske og kreative uttrykk

STED: på skolen

ROM: ett stort rom (aula-mediatek ikke gymsal)der elevene kan bevege seg .

TID: workshop på 1 1/2 time

I workshopen møter elevene "kunsteren " som har mistet kunsten sin og der elevene må hjelpe han å finne den igjen. Temaet blir introdusert av forfatteren som ved et innledende rollespill introduserer de nødvendige fakta,inspirerer og veileder elevene hva de skal holde på med . Forfatteren vil  be om hjelp fra elevene slik at Kunstneren kan finne tilbake til kunsten 

Elevene blir ledet inn i et rom hvor de ser et staffeli med et tomt lerret -rundt det ligger malingssaker/papir.  Hun spør hva de tenker på når de ser kunstneren sitter på golvet og lurer på om de vet hva er kunst og hvor finner vi kunst

Elevene vil så utfolde seg i rollespill blant annet vil de gjennomføre "kunstskole" der elevene må gjennom ulike etapper for å "bli" en kunstner

Når de er ferdige kunstnere vil  de så avslutter "eksamen" med å male på et stort lerret der elevene velger sin farge og sitt strøk -dette blir klassens maleri.                                    En ønsker å gi elevene gjennom praktisk gjennomførelse og kreativ tenking en førstehåndsoppleveles av hele prosessen fra ide til et ferdig verk

  Kunnskapsløftet: skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på praktiske problem ved uprøvde grep og fremgangsmåter ved å spore opp nye sammenhenger gjennom tenking og forskning, ved å utvikle nye normer for skjønn og samhandling eller ved å få frem nye estetiske uttrykk

Kompetansemål i norsk: samhandle med andre gjennom lek,dramatisering, samtale og diskusjon.- lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Er du redd for å fly, eller for de store edderkoppene på badet? Kanskje du blir redd når du ser en slange på TV? Vi har alle noe vi er redde for. Kanskje vi ikke vil at noen skal vite at vi er redde?

Ridder Rolf er en tøff ridder som dreper drager og redder jomfruer. Men hva vil skje om noen
får vite at han er redd for mørket? Vil de le av ham? I historien om den mørkeredde ridder
møter vi en jomfru, borgens tyrann og Ridder Rolf. Erlend Tveite tar elevene med på en
humoristisk reise til en annen tid, da menn var menn, og jomfruer var jomfruer.

https://erlendtveite.wordpress.com/den-m%C3%B8rkredde-ridder/

Den reisenede celloen tar elevene med på en musikalsk reise til øya Sri Lanka utenfor        India. Olav har lært et helt nytt musikkstykke av en læremester som spiller cello og kommer fra Sri Lanka. Læreren spiller også en tromme "Kandyan" de bare har på øya.

Da læremesteren viste frem trommen sin til en venn, likte vennen lydene så godt så han laget et helt nytt musikkstykke med de samme lydene på cello. Det er denne musikken Olav skal fremføre.

”Jeg liker å oppdage nye land og kulturer med celloen,” sier Olav. Han bruker celloen til å reise med og musikken viser veien. Elevene får møte nye musikalske uttrykk og oppleve å bli med på tur til en fremmed kultur, bare med musikken som språk. Cellisten vil fortelle om sitt møte med læremesteren og hvordan han lærte å få frem helt nye klanger på celloen. Forestillingen gir elevene forståelse for at musikk kan være kulturbærer og verdiskaper i et flerkulturelt samfunn.

Elevende får være med på rytmer,oppdage nye klanger og lage sin egen musikk sammen med utøveren. Olav er opptatt av at elevene lærer og erfarer ved selv å utforske rytmer og melodier. 

• STED: På skolen i aulaen/mediateket - elevene sitter i halvsirkel
• ANTALL ELEVER: To klasser pr konsert
• TRINN: 1-4 trinn
• VARIGHET: ca 30 minutter

Luciano Berio(1925-2003) er en av de fremste komponister fra 1900-tallet som komponerte det vi i dag liker å kalle samtidsmusikk. Mot slutten av  livet ble Berio kjent med cellisten Rohan de Saram som kom fra Sri Lanka utenfor India. På øya lærte Rohan å spille trommen Kandyan som er unik  fordi den kan lage ulike toner etter hvor man slår og trykker på trommeskinnet. Berio lot seg fascinere av trommen og det ble inspirasjon for komposisjonen han tilegnet Rohan. Vår cellist Olav Stener Olsen sitt masterprosjket  på UIS var å reise til Rohan for å lære å spille stykke. I løpet av 10 besøk hos Rohan som nå bor i London lærte Olav å spille både Kandyan-trommen og stykket Berio hadde komponert til ham   Stykket heter Sequenza nr 14  som starter med en rytmisk del der cellisten etterligner Kandyantrommen. Det er fengende rytmer som blir til en melodi ved bruk av nye spilleteknikker. Musikken utvikler seg og går over i klassiske klanger før rytmen vender tilbake mot slutten.

Forestillingen åpner med at eleven får høre trommelydene før de blir med å klappe rytmene de har hørt. Elevene vil vil underveis i konserten være aktive med sang og andre aktiviteter .Det blir en musikalsk reiseskildring.

Utøveren ønsker å være med å utvikle elevenes holdninger til å møte ulike musikalske uttrykk med åpenhet og nysgjerrighet  samtidig kan konserten medvirke til å fremme tilhørlighet til sin egen kultur der en viser toleranse og respekt for andre kulturer og forståelser for musikken betydning som kulturbærer i et flerkulturelt samfunn 

Relasjon til Kunnskapsløftet:

Kompetansemål i musikk 1-4 trinn

• imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi
• utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og                    bevegelser
• samtale om hva som er særegent for et musikkstykke og hvilke assosiasjoner det kan gi
• delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere

Nina Næsheim har fortalt til barn og voksne siden 2000 både rundt i Norge og i utlandet. Hun forteller eventyr, fabler,sagn og legender og bruker ofte musikk og sang til sin e opplegg. Fortellerbakgrunn ellers har hun fra studier i England på Speech and drama school hvor blant annet fortelling var et sentralt fag.

Max elever: 50-60

Fortellerstund er intimt, nært og derfor passer det med små rom alt etter hvor mange elever det blir. Musikkrom, dramarom evt klasserom el gymsal. Stoler og/eller benker til elevene foran utøveren. En stol og et lite bord til utøver.

Elevene får oppleve å lytte til fortelling som setter i gang fantasien, den indre billedverden. Forestillingen heter Det magiske skrinet. Fra dette magiske skrinet dukker det opp fortellinger. Det vil bli brukt en del instrumenter som effekter til fortellingene og publikum får være med å synge.

Forslag til forarbeid: Snakke om hvem som kommer og hva skal skje. Etterarbeid: Tegne eller male det de husker av fortellingen. Gjenfortelle.

Utøver trenger ca 10 min til å sette opp ting til forestilling. Vil gjerne være i rommet å ta imot elevene når de kommer inn. La elevene komme inn klassevis.

Stadig flere barn og voksne er blitt kjent med de to bestevennene Laffen og Kikka, og denne
gangen er det nettopp vennskap som er tema. Den vanlige idyllen blir truet av at en tredje
person melder sin ankomst. Hvordan er det å være sjalu? Kan vennskapet bli som før når det utsettes for harde prøvelser? Hva er egentlig en venn?

Som alle ”Laffen og Kikka”-produksjoner er også dette en interaktiv forestilling hvor ungene
er med som problemløsere/aktører både fra salen og fra scenen og driver handlingen
fremover. Ungene trekkes med i de nye sangene som presenteres underveis.

Forestillingen handler om vennskap og sjalusi, å ekskludere og inkludere. Ungene er aktivt
med i problemløsning underveis.
Tilbakemeldingene fra lærerne er at temaet går rett inn i skolehverdagen til elever og lærere.
Forestillingen åpner for tanker, følelser og videre arbeid med tema ”vennskap” i klasserom
og skolegård.

Hvordan knytte nye relasjoner og samtidig vedlikeholde”gamle” forhold? Duger man som
venn? Et vanskelig tema som belyses med glimt i øyet! Sanger som er skrevet inn i forestillingen underbygger tematikken.

En fortellerkonsert med energifull musikk og mektige myter fra den norrøne gudeverden. Med perkusjonist Eddie Andresen og forteller Marianne Stenerud.

I mytene råder både mystikk, spenning og humor. Barna får møte mektige og forunderlige skapninger som alver, underjordiske vesen, Guder, Gudinner og urgamle Jotner i fortellingene. Noen ganger godlynnet, andre ganger kan de finne på de mest uhyrlige og dramatiske gjerninger. 

I et lydlandskap bestående av loop-sampling og live perkusjon tilføres en dimensjon som skaper sterke bilder i historiene.

Eddie og Marianne beholder det kraftfulle og alvorlige i mytene i sin formidling, men vil også fremheve de livlige og lekne sidene. Dette er fine kontraster som gir publikum en variert og uforutsigbar reise til gudenes verden fylt av både tunge og lette følelser og stemninger. Mennesket bærer i seg selv uløste gåter: fødsel og død, livet som oppstår i det ukjente og blir borte i det ukjente. Mennesker forsøker å forstå, forklare, kanskje vinne kontroll over både livskrefter og naturkrefter. Myter, som er hellige historier om Guder, prøver nettopp å gi svar på slike viktige spørsmål. Noen går så langt at de sier: vi trenger myter for å klare oss gjennom livet.

Etter forestillingen er det mulig for skolene å gå inn og se utstillingene på museet og jobbe med oppgaven «Jakten på Gudespor». I jakten på Gudespor skal finne de arkeologiske gjenstandene som knytter de norrøne mytene sammen med den virkelige verden, slik den var i Rogaland for over tusen år siden. Gjenstander kan fortelle mye om menneskes tro og levesett. Det yrte av liv i Rogaland også i fortiden. Hardt arbeid, krangling, sjalusi, konkurranser, alvor, drømmer, tro, kjærlighet, lek og gleder. Menneskeliv. Akkurat som våre. Så likt, men allikevel så annerledes.

Det er utarbeidet forslag til etterarbeid som skolene får tilsendt i forkant av forestillingen.

Eddie og Marianne beholder det kraftfulle og alvorlige i mytene i sin formidling, men vil også fremheve de livlige og lekne sidene. Dette er fine kontraster som gir publikum en variert og uforutsigbar reise til gudenes verden fylt av både tunge og lette følelser og stemninger. Mennesket bærer i seg selv uløste gåter: fødsel og død, livet som oppstår i det ukjente og blir borte i det ukjente. Mennesker forsøker å forstå, forklare, kanskje vinne kontroll over både livskrefter og naturkrefter. Myter, som er hellige historier om Guder, prøver nettopp å gi svar på slike viktige spørsmål. Noen går så langt at de sier: vi trenger myter for å klare oss gjennom livet. I oppsetningen blir mytene knyttet opp til arkeologiske funn fra vikingtiden gjort i Rogaland. Gjenstander funnet bevart dypt nede i jorden kan fortelle mye om menneskes tro og levesett. Det yrte av liv i Rogaland også i fortiden. Hardt arbeid, krangling, sjalusi, konkurranser, alvor, drømmer, tro, kjærlighet, lek og gleder. Menneskeliv. Akkurat som våre. Så likt, men allikevel så annerledes. Det historiske fagstoffet, om tiden, funn og tro, vil vi være i dialog med Arkeologisk Museum for at dette skal bli korrekt. Fagstoffet blir som en del fortellerkonserten sin helhet og uttrykk. Det gir et viktig perspektiv rundt gudetro og liv og knytter mytene og menneskene som levde før og nå tettere sammen.

En blanding av formidling og workshop hvor elevene får en gjennomgang av Reidar Berges kunst og liv. Innføring og analyse av epoker og utvalgte kunstverk tilpasset aldersgruppen på elevene.

Ved besøket får elevene en gjennomgang av Berges kunst og liv. Det giis innføring og analyse av epoker og utvalgte kunstverk tilpasset elevenes alder. Under omvisningen brukes drama som metode ved å lage tablåer og korte spill til utvalgte bilder. Ved bruk av farger, motiver og drama stimuleres elevene gjennom dette til å åpne fantasien og ta i bruk egen forestillingsverden. Sansene blir brukt, samtidig som elevene får trening i å respektere hverandres meninger. Besøket som varer 2 klokketimer, avsluttes ved at hver elev får utlevert tegnemateriell for utførelse av eget valgt kunstverk. Pedagogisk ansvarlig ved museet har da samtaler med elevene for forståelse av hvorfor de valgte sine motiver.

 Maks antall elever pr. besøk: 30.

RELASJON TIL KUNNSKAPSLØFTET:

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK, KOMPETANSEMÅL:

• bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer ( 4.trinn)
• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid.........(7.trinn)
• diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene......(10.trinn)

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG, KOMPETANSEMÅL:

• utforske kjelder og bruke dei......(4.trinn, varianter på 7. og 10. trinn)

En konsert der hele publikum er med og spiller!

Elevene blir delt inn i gjenger som skal få samspillet til å fungere. Stikkord for å få dette til, er bl.a. lytting, imitasjon, kreativitet, dialog og samhandling. Utøverne bruker forskjellige tegn for å gi gjengene oppgaver som skal fremme samspillet. Rytmene skaper dialog mellom gjengene, og alle oppmuntres til å utforske de mulighetene samspillet byr på. De lærer to afrikanske sanger og opplever de to slagverkerne utfodle seg i dette RytMEDspillet.

Antall elever: Mellom 60 - 65.

Praktisk informasjon

Følgende oppsett i gymsal er ønskelig: 

”Sirkelen” (med 4 åpninger) plasseres i salens ene halvdel

Innerste ”ring” 4 gymbenker

Mellomste ”ring” stoler

Ytterste ”ring” stoler

Lærerdeltagelse

Alle klasser må ha med minst en lærer. Musikerne ønsker aktive lærere, og er på mange måter avhengige av at læreren er med og spiller. Vi håper lærerne er modige nok til å delta på lik linje med elevene – dette gir flott fellesskapsfølelse og er IKKE FARLIG! Lærere som ”står vakt” ved veggen er egentlig ikke så nyttige i en forestilling som denne.

Forarbeid

Forestillingen krever ikke noe forarbeid men det er selvsagt fint om dere har snakket om de forskjellige instrumentene som det blir spilt på.

Blant de instrumentene vi bruker er:

• håndtrommer (djembe, congas )
• metall (kubjelle, agogo )
• tre (treblokker )
• skrape/rasle (guiro, ).
• Boomwhackers (tonerør)

Etterarbeid

Vi håper at denne spilletimen vil inspirere til lignende aktiviteter også i den enkelte klasse. Instrumentariet kan varieres minst like mye som det vi gjør.

Bærehjelp                        4 elever før og etter forestillingen

Tid til opprigging            45 min. Tid til nedrigg 30 min.

Vi har gleden av å arrangere en allsangkonsert med kjente sanger som er sunget i grunnskolen de siste 60 årene.

Det er et allmenndannende aspekt ved både det å synge og det å lære seg sanger. Flere forskningsresultater påpeker det samme: Å synge sammen gir oss energi og fellesskap

UTVALG

Det har ikke vært en enkel oppgave å plukke ut 50 sanger. For å gjøre det enklere har vi prioritert sanger med norsk tekst (kan være oversatt) og som har stått i sangbøker/læreverk de siste 60 årene. Vi ønsket og å ha et variert innhold i utvalget derfor bare et par sanger fra våre mest kjente sangforfattere.

Vi ønsker at dere velger 10-12 av sangene fra listen og sender de på mail til oss innen 16 september (se vedlegg). Vi lager en enkel playback på lydfil og sender det tilbake en uke senere (forbehold copyright på noen sanger). Vi håper så at dere kan øve på sangene dere har valgt før vi kommer. Er det en sang som elevene liker å synge og som ikke finnes på listen, gi beskjed så ser vi hva vi får til.

Utenom de valgte sangene har vi og plukket frem noen aktivitetsanger som har vært populære og som vi spiller på alle konsertene.                                                                 

PRAKTISK

Sangtekstene vises på lerret. Skolen sørger for prosjektor/lerret. Vi har med USB-minnepinne/ PC.

Konserten varer i ca 40 minutter.

Må foregå i aulaen/gymsalen der utøverne rigger opp anlegg/utstyr                              

Trenger ca 17 kvm.  

Vi kommer ca 60 minutter før for rigging.

Fint med bærehjep (4 elever)

Skolen sørger for å sende mail innen 16 september hvilke sanger en ønsker skal presenteres på konserten til roald.hindal@stavanger.kommune.no

I Kunnskapsløftet har man blant annet følgende kompetansemål :

Musikk:

• delta i leker med variert repertoar av sanger, rim og regler
• bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder
• beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon
• framføre sang, spill og dans i samhandling med andre

Norsk:

• leke, improvisere med rim rytme språklyder osv
• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord tegning, bilder, musikk og bevegelser         

Lærer Frosk handler om den selvstendige åtteåringen Lisa. Hun holder orden på moren, som er en travel og stresset veterinær. Lisa trives på skolen, spesielt på grunn av den morsomme læreren Frans. Men det viser seg at Frans har en stor hemmelighet. På grunn av en arvelig genfeil hender det at han plutselig blir forvandlet til en frosk! Dette skaper naturlig nok mange problemer, både for han selv og omgivelsene. Spesielt problematisk blir det når skolen får en ny rektor, den strenge Simon Stork. Stork ønsker at skolen skal bli landets beste, og da passer ikke en froskelærer inn! 

http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1320490.ece

Forfattermøte der barn blir bedre kjent med figurene fra faktaboken «Skrekkelig jul
-skumle skapninger som herjer i julen». Boken er en sakprosabok med historier og
faktastoff om grusomme vesen fra norsk og europeisk folketro.

Produsert av Den kulturelle skolesekken Akershus

Julen handler ikke bare om vennlige skapninger. Om lattermilde nisser, yndige engler og 
fromme Santa Lucia. Før 1800 tallet ble julen forbundet med tusser og skrømt, hekser og 
djevler. I desember dukket det opp grusomme skikkelser av mange slag.

Under dette forfattermøtet vil barna bli bedre kjent med de skremmende julefigurene. 
Klassebesøket røsker opp i de vante forestillingene om høytiden og viser frem en ny og 
ukjent side av julen. En side som får det til å gå kaldt nedover ryggen og pirrer 
nysgjerrigheten.

Gjennom bisarre historier fra hele Europa skal elevene få forunderlige innblikk i folketro, 
historie og eldgamle skikker. Forfattermøtet vil også sette av tid til en enkel oppgave som 
gir barna mulighet til å skape sin egen figur.

Under forestillingen vil vi fremføre sanger, rim og regler, fra gammel og ny tid.

Vi ønsker å formidle sanger og regler slik at elevene blir kjent med en del av vår lokale kultur. Stavanger har en rikholdig sangskatt som både er preget av tilhørighet og kjærlighet til byen.

Sangene som er tatt med er enten skrevet av folk med tilknytting til byen eller har tema/ innhold knyttet til byen.

Hoveddelen av repertoaret vårt blir sanger som er blitt populære de siste 50 årene, men mulig vi og trekker frem noen sanger som har hatt en betydning for vår lokale kultur og identitet som siddiser

Forestillingen vil inneholde både solonummer og allsangnumrer der elevene deltar. Foruten sang vil elevene delta med ulike bevegelser.                                                                                                   

  Aktuelle sanger 

 Eg hette Jan- Riskafjord-Blyge Harry- Revansj - Ut å gå på brannvakt -regler-Tore Tang-       Me to går alltid aleine -Dillerina-Sang for Stavanger -(Anna Malena) ++ 

FOR/ETTERARBEID:

Noen momenter (tilpasses alderstrinnet)

Musikken tar opp i seg stemninger, tanker og følelser rundt hva det vil si å være menneske. Flere av sangene har blitt sunget gjennom flere generasjoner og forteller historier om hvordan det var å leve i Stavanger og hva en var opptatt av.

Bruk noen av tekstene til gjennomgåelse  

Må det stå Stavanger i teksten for at det skal være en Stavangersang?

Er det viktig å være opptatt av lokal kultur – stavangeridentitet?

Har stavangerdialekten en betydning for uttrykket ?  

Hva handler sangene om?

Hva tenker du på når du hører sangen?

Ord og uttrykk på stavangersk

Relasjon til Kunnskapsløftet:

Kompetansemål 1-4 klasse:

Musikk : delta i leker med variert repertoar av sanger rim og regler

Norsk : Snakke om innhold og form i eldre/nyere sanger regler og dikt

Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord tegninger bilder musikk og bevegelser.

Leke, improvisere, eksperimentere med rim og rytme

En barneopera som handler om å finne styrken i seg selv til å oppnå sine drømmer og mål. Manus er skrevet av Inger Torill Narvesen og Wibeke Wetaas. Musikken er skrevet av store komponister som bl.a W.A.Mozart, Edvard Grieg og Johan Strauss, og er tatt fra forskjellige operaer og sangsykluser. Selv om teksten på sangene er skrevet om til å passe inn i historien, er musikken den samme. På denne måten kan elevene bli kjent med musikken i tidlig alder og kan få flere referansepunkter når de blir eldre. 

Handling:

Tryllekunstneren Vivalda Rabalda får ikke til å trylle, men med hjelp fra sin assistent kaninen Victor og publikum, legger hun i vei for å finne trylleevnene sine. På veien må hun løse oppgaver og finne svar for å må sitt mål. Vil hun finne trylleevnene sine til slutt? 

Intensjon: 

Med forestillingen har vi et ønske om at barn i tidlig alder skal få oppleve klassisk sang og opera i en setting/historie som de lettere kan relatere seg til.  Det finnes ikke mange tilbud til barn når det gjelder opera, så vi ser det som vår oppgave å formidle denne kunstarten til den yngre garde også. Allerede i tidlig alder blir barna påvirket av det de opplever og med denne forestillingen vil de kunne oppleve opera på en lettfattelig måte. Vi har et ønske om å gjøre barnas første møte med opera til en positiv opplevelse med en god historie formidlet både med sang og talt dialog.

Læringsmål:

Få kjennskap til musikkstilen opera, lære å være publikum/lytte til opera, delta ved å synge sammen med utøverne.

Hvordan: 

Elevene vil til tider være aktivt med i forestillingen, og å være publikum og overleve opera som musikkstil. Barneoperaen er en scenisk oppsetning med kulisser og kostymer.

Kunnskapsløftet : Musikk 1-4 trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form
• delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere
• gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha

Verket «Vannstand» er en lydinstallasjon av komponist Maja S.K. Ratkje . Ratkje har studert lokale vannstandsmålinger i et forløp over flere døgn.

I tidsskriftet Periskop forteller Maja:          

Verket er en hyllest til de langsomt pulserende tidevannsskiftninger som finnes langs norskekysten og er inspirert av tidevannets syklus –en levende kraft som er i konstant bevegelse gjennom værpåvirkning, månefase og klimapåvirkning

Dette mønsteret –tidevannsrytmen i Vågen med flo og fjære er grunnlag for komposisjonen, som i neste omgang tolkes av unge musikerne i Rogaland; Unge talenter Bjergsted                Omgivelsene er foajeen i Stavanger konserthus med utsikt mot fjorden

INNHOLD

Elevene vil bli gjort kjent med samtidsmusikk, spilt inn av unge talentelever fra Rogaland med en av Norges mest markante samtidskomponister – Maja Ratkje.

Installasjonens kurator, Olav Stener Olsen, vil gi en levende beskrivelse av hvordan dette kretsløpet fungerer, og koble det til hva elevene skal høre etter i installasjonen:

Hvordan lydene beskriver om det er høyvann eller lavvann?

Musikken blir visualisert på grafiske partitur, som elevene får studere på nært hold. Olav forteller om hvordan musikken noteres når den går opp og ned, eller spilles langsomt og raskt. Dette gir alle elevene enkle begreper for hvordan musikk noteres.  

Etter den visuelle presentasjonen vil Olav følge elevene opp i 2 etasje der en etter komponistens nøye anvisninger sitter i et område omkranset av høytalere hvor de vil lytte til musikken med utsikt mot fjorden.

En bok kan handle om hva som helst. Forfattere har nemlig lov til å lyve! Dette er standup for de aller minste med utgangspunkt i boken "Æsj!" og fire andre lettlestbøker. Reidar Kjelsen forsøker å skape bevissthet rundt det at mennesker spiser dyr, og leker med tabu og fordommer. Hvorfor skal man være høflig og hvorfor bestemmer de voksne alt? Kjelsen tegner på flippover og er åpen for innspill fra elevene. Det er ikke uvanlig at det skjer rare og helt uventede ting når barnehoder møter hodet til en gal forfatter!

www.svinepelsen.no/aesj/

”Æsj!”, ”Ku uten hode”, ”Tissemus”, ”Bertil Bestemmer selv!” og ”Rumpetroll” er bøker for dem som skal stave seg gjennom sine første setninger.

Veldig enkle bøker, med vekt på humor. Jeg beveger meg i terrenget rundt disse bøkene,
tegner på flippover og er åpen for innspill fra elevene. Det er ikke uvanlig at det skjer rare og helt uventede ting når barnehoder møter hodet til en gal forfatter!

Forestillingen har som mål å stimulere barnas fantasi og evnen til å tenke utenfor boksen,
samt å skape interesse for bøker.

Besøket kan knyttes opp til disse kompetansemåla i Kunnskapsløftet:

NORSK:
*samtale med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
*lese tekster av ulike typer med sammenheng og forståelse
*gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder
*samtale om innhold og form i sammensatte tekster
*gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur.

Dere finner bilder og tegninger knyttet til produksjonen på www.svinepelsen.no/aesj/

Dansernes kunstneriske ide er å knytte estetisk opplevelse og læring sammen i en forestilling. Gjennom observasjon og egen utforskning av bevegelsesmuligheter i ledd og muskler vil en gi elevene en større bevissthet rundt kroppens funksjoner og bevegelighet. Ideen vil de presentere gjennom en danseforestilling. samtale og kreative danseoppgaver.

 HVOR:Gymsalen på skolen

 TID: ca 1 time

 ANTALL ELEVER PR WORKSHOP: maks 40 elever

 PRAKTISK: Lydanlegg (utøverne bruker iPhone/iPad)

Workshopen vil ta ca en time og består av en liten dansefremføring- samtale/refleksjon og kreative danseoppgaver. Forestillingen viser kontraster og variasjon av kroppskontroll noe elevene vil se og utforske på egenhånd og sammen med andre.     Danseforestillingen bruker et skjelett som rekvisitt -da en ønsker å fokusere på kroppens muligheter. En synliggjør leddene  gjennom dansesekvenser som gjentas med ulike kvaliteter -tempo  Musikken som brukes er populære for aldersgruppen slik at de får noen gjenkjennelige knagger. Under samtalen vil  danserne ha en kort forklaring om anatomi gjennom bruk av skjelettet slik at en kan skape en bevisstgjøring av kroppens ledd og muskler. Elevene vil selv få prøve ut  ulike bevegelser,  egne muligheter og begrensninger i ledd og muskler. En ønsker å oppnå bevegelsesglede men og bevissthet rundt kontroll/ingen kontroll av egne bevegelser.

Relatert til kunnskapsløftet

KROPPSØVING

• Leke og være med i aktiviteter i varierte miljøer der sanser, motorikk og koordinasjon utfordres.
• anerkjenne kroppslige forutsetninger og forskjeller mellom seg selv og andre
• utforske,leke og uttrykke seg med bevegelser til ulike rytmer og musikk
• sette navn på kroppsdeler og bevegelsesmåter

NATURFAG

• beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp

MUSIKK

• fremføre sang,spill og dans i samhandling med andre