Alfabet Zoo er opprinnelig en engelsk TV serie for barn. Serien tar utgangspunkt i alfabetet, med en fortelling og en sang om et dyr for hver bokstav. Alle dyrene har et navn som begynner på samme bokstav som dyrearten, for eksempel Bella bjørn, Doffen dovendyr, Edna elefant o.s.v.

Den engelske artisten Ralph Mc Tell laget alle sangene til serien, og Bjørn Kallevig har omsatt sangene til norsk og spilt inn en del av dem på plate. En del av disse sangene er forkortet, omskrevet og tilpasset spesielt for denne forestillingen.

Fortelleren Nina Næsheim og visesangeren Bjørn Kallevig har forfattet en historie rundt disse nye versjonene, med mobbing og annerledeshet som hovedtema.Den går ut på at pinnsvinet Polly blir invitert på stort ball av danseløven Leo sammen med alle de andre dyrene i skogen. Hun gleder seg veldig til å danse og kanskje finne en kavaler, og har store forventninger. Hun pynter seg og gjør seg klar, men har ingen å gå sammen med på festen.

Underveis til ballet treffer hun imidlertid på mange andre dyr, som hun inviterer med seg, men blir stadig møtt med unnskyldninger, unnvikelse og avvisning. Hun treffer så på sin gode venninne Nelly neshorn, som skal spille i orkesteret, og kommer seg omsider på ball.

Dansen begynner. Polly blir budt opp av den ene etter den andre, men alle som en skyver henne fra seg. Hun skjønner ikke grunnen, men en av storsjamørene i pels forteller henne i harde ordelag at det selvfølgelig er på grunn av alle piggene hun har. Ingen kan vel danse med henne! Hun blir fryktelig lei seg, kommer på gråten, og finner ut at hun likegodt kan rusle hjem igjen.

Redningen kommer i form av skilpadden Speedy! Han har jo heller ikke fin, myk pels, og er alltid ute i siste liten, men denne gangen kommer han akkurat tidsnok til å få danse med Polly! To outsidere finner tonen. De blir bestevenner, og hvem vet, kanskje kjærester? De andre dyrene får seg en liten tankevekker, men alt ender godt for alle til slutt.

Endelig skal Werner få fremføre musikk skrevet av sin favorittkomponist, Johann Sebastian
Bach. Musikken er komponert spesielt for Werner sitt elskede instrument, celloen! I salen
sitter et lydhørt publikum! Alt ligger til rette for en flott klassisk konsert. Hadde det ikke vært
for David og Ole Petter. De har hodet fylt av heeelt andre ting....

Et belyst teppe og en cello hvilende på en pianokrakk møter elevene i det de kommer inn.
Når alle har satt seg, ønsker en lærer velkommen til konsert og presenterer Werner
Amadeus Wolfgang von Bergen.
En sofistikert mann ikledd kjole og hvitt og flosshatt kommer inn. Han bukker høflig, setter
seg ned og begynner å spille Bach.
Etter noen minutter, mot slutten av stykket, kommer 2 "elever" inn i salen og avbryter
konserten (Ole & David). De har med ball og skal ha gym!
Werner snakker høflig til dem, og ber de sette seg, men guttene er fast bestemt på å ha
gym.Werner tar da kontrollen og styrer de ved hjelp av musikken fra celloen sin - guttene danser, uten kontroll over egen kropp, til de er forsvunnet bak teppet.
Endelig kan Werner fortsette konserten sin, uforstyrret..
Han spiller neste stykke, Svanen.
Guttene, lekne og nysgjerrige som de er, kommer etter hvert fram igjen og begynner å
integrere seg selv i konserten ved å gjøre bevegelser til musikken fra celloen.
Etter hvert begynner guttene å vise fram HipHop med breakdance og beatbox for Werner og publikum.
Etter en aldri så liten utblåsning gir Werner opp og skjønner at det ikke nytter å bli kvitt
guttene. Nå begynner alle tre å samarbeide og lager musikk og dans i en blanding av
klassisk musikk og HipHop.
Publikum blir også inkludert ganske mye i forestillingen.
De får være med å lage lyder som blir spilt inn live på en loop-station, og som ender opp
med å bli rytmen i sangen ”I like to move it”.
Videre blir elevene med å synge på sangen og læres dansebevegelser på stedet som de
danser i setene imens vi synger.
På sluttnummeret blir noen elever tatt fram og danser breakdance ilag med Ole og David.
Helt avslutningsvis oppfordres alle til å reise seg og være med å danse til det
egenkomponerte stykket ”Bach Goes HipHop” – (en fusjon mellom cello, perkusjon og
beatbox), her nåes klimakset: alle danser, musikken fenger og stemningen er på topp.
Mål for produksjonen:
Vise kunstarter i samspill. Gi interesse for klassisk musikk og dans. Og at gutter likeså
jenter, kan både synge og danse, og ikke bare at de kan, men at det er kult.

Når elevene kommer til tårnet, står vekteren utenfor i full uniform. 
Vi starter med å gå rundt tårnet, både for å se på kanonene og for å få litt forklart om hvordan tårnet lå i forhold til byen "før i tiå".
Inne brukes museet i 2. etg. og utsikten i 3. etg. til formidling.

I 2. etg. har vi eldre pumper og brannutstyr. Her er også en musikk-kulisse, som forklarer brann prosedyren ca. 1850. CD'en er svært forklarende og fra litt eldre elever kommer ofte spørsmål om å spille den en gang til.
Formidlingen i 2. etg. avsluttes med historien om "Tobias i Tårnet". Den virkelige Tobias het Tobias Sandstøl og var vekter i Valbergtårnet fra 1904 til 1922.
Torbjørn Egner var i Valbergtårnet i 1948 og ble fortalt historien om Tobias. Tobias skrev "hele" sitt liv på 108 vers og det gjør at vi vet meget om denne personen. I 1955 kom "Folk og røvere i Kardemommeby" ut første gang.

Erfaringen er at bare å få oppleve vekteren, er stort i seg selv. Den totale opplevelsen uforglemmelig.

Forarbeid/forslag til etterarbeid?
Ingen forarbeid er nødvendige, men har eleven lest heftet om Marton, er det en fordel.

Lærerens oppgave på byvandringen, er å holde barna samlet i en gruppe. Resten gjør vekteren.

Maks antall elever: Helst inntil 30 med en medfølgende lærer, kan ta to klasser opptil 60, forutsatt at minst to lærere er med.

Relasjon til Kunnskapsløftet:

Kompetansemål etter 7. trinn:

• utforske ulike kjelder, illustrerer korleis dei kan gje ulike informasjon om fortida..... ( Samfunnsfag, historie )
• skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i ( Samfunnsfag, historie )
• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder (Samfunnsfag, samfunnskunnskap)
• beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet...... ( Kunst og håndverk, arkitektur)

Utøverne ønsker gjennom denne produksjonen å gi elevene et kort innblikk i dansens historie både gjennom en visuell presentasjon og der elevene selv få prøve seg innen ulike danseuttrykk, alt fra ballett, samtidsdans og jazzdans gjennom workshopene. En håper å inspirere elevene og lærerne til å bruke dans /skapende uttrykk i skolehverdagen.

I løpet av 90 minutter vil altså elevene både få en kort innledning om dansens opprinnelse ved bruk av multimedia og oppvarming før de får 2 workshop innen moderne /samtidsdans og jazzdans

.

I løpet av 90 minutter vil elevene  få en kort innledning om dansens opprinnelse ved bruk av multimedia og oppvarming ( ulike danseuttrykk) før de får 2 workshop innen moderne samtidsdans og jazzdans.Det er to dansesaler i Dansens hus som benyttes til workshopen . Er ikke garderober dessverre, elevene danser i T -skjorter/ strømper

ORGANISERING

Klassene møter i foajeen ca 10 min før oppstart på Danseterminalen

(tidligere utenriksterminalen -bygget du kommer til før Stavanger konserthus når du går langs kaien) .

Danserne vil ønske dere velkommen. I gangen finnes det garderobestativer der en kan henge av seg yttertøy/ransler. Fint hvis elevene har på seg en T-skjorte/annet lett tøy (når de kommer). .

Programmet : Felles innledning/oppvarming (25 min)   Sal 1

Gruppe A – Moderne/samtidsdans               (30 min)   Sal 1

Gruppe B – Jazzdans                                  (30 min)   Sal 2

Bytte sal + pause 5 min

Gruppe A – Jazzdans                                 (30 min) Sal 2

Gruppe B - Moderne/samtidsdans               (30 min) Sal 1

TID

Hver økt blir på ca 90 minutter(se programmet)

STED: Dansens hus, Øvre Strandgt 96

Kunstneren har mistet "kunsten" sin og trenger hjelp til å finne den.

Elevene som "små kunstnere" blir da med på en reise hvor de utforsker kunstneriske prosesser, skaper egne kunstverk og fullfører kunstnerens store verk!

Prosjekt er et flerfaglig kunstpedagogisk opplegg med fokus på skapende og utforskende prosesser sammen med elever på 2-4 trinn                                          

Prosjektet er forankret i en dramapedagogisk interaktiv teaterform med innslag av                billedkunst og musikk. Elevene vil bli engasjert og aktivisert i improvisasjon og rollespill,tegning/maling  samt refleksjon og forståelse om kunstneriske og kreative uttrykk.

WORKSHOPEN

En vil jobbe med drama og maling der elevene og får utfolde seg.  En ønsker å gi de gjennom praktisk gjennomførelse og kreativ tenking en  førstehåndsopplevelse av hele prosessen fra ide til et ferdig verk som en ønsker å  henge på veggen i klasserommet

PRAKTISK                                      

STED: på skolen  

ROM: stort rom(aula/musikkrom?) uten pulter som elevene kan bevege seg i.  Må være vask i rommet                                              

TID: To økter med workshop(maling/drama) til sammen ca 80 minutter med en liten pause

MATERIELL: Utøverne har med seg maling/pensler/lerret osv

Læreren må være tilstede og delta/assistere                                               

Produksjoneen "Den reisende celloen" tar elevene med på en musikalsk reise til øya Sri Lanka utenfor India.

Læreren til Olav Rohan de Saram spilte også en tromme Kandyan som de bare har på denne øya. Da læreren til Olav viste frem trommen  til sin venn kompoinisten Luciano Berio likte vennen lydene så godt at han komponerte et nytt musikkstykke med de samme lydene på cello. Olav skal fremføre deler av dette stykker på konserten. Underveis vil det bli vist bilder fra Sri Lanka og elevene vil og delta med sang/rytmer.

Elevene får møte nye musikalske uttrykk og oppleve å bli med på tur til en fremmed kultur, med bare musikken som språk. Olav vil fortelle litt om sitt møte med sin lærermester og hvordan han lærte å få frem helt nye klanger på celloen.Forestillingeen gir elevene forståelese for at musikk kan være kulturbærer og verdiskaper i et flerkulturelt samfunn. Elevene vil få være med på rytmer og oppdage nye klanger sammen med utøveren.

Dansernes kunstneriske ide er å knytte estetisk opplevelse og læring sammen i en forestilling/workshop.Gjennom boservasjon og en utforskning av beveglsesmuligheter i ledd og muskler vil en gi elevene større bevisshet rundt kroppens funksjon og bevegelighet.

Ideen vil de presentere gjennom en danseforestilling, samtale og kreative danseoppgaver

Læringsmål 4. klasse:

            Kroppsøving

-leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir  utfordra

-samhandle med andre i ulike aktivitetar

-anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre

-bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar  

-utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk

-setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar

Naturfag

 - beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppsen er bygd opp

 Musikk

-fremføre sang, spill og dans i samhandling med andre

BESKRIVELSE

Den lille forestillingen danserne presenterer viser kontraster og variasjon av kroppskontroll noe elevene selv vil se og utforske på egenhånd og sammen med medelever. En synliggjør leddene gjennom dansesekvenser som gjentas med ulike kvaliteter og  tempo.                                 

Musikken som brukes er populær for aldersgruppen slik at de får gjenkjennlige knagger! Under samtalen vil danserne ha en kort forklaring om anatomi gjennom bruk av skjelettet da en ønsker å skape en bevisstgjøring av kroppeens ledd og muskler.

Organisering: Klassen møter opp i gymsalen der danserne har en opptreden de de bruker skjelettet som rekvisitt.De vil så ha en liten samtale før workshopen begynner

Sted: gymsalen på skolen

Utstyr:musikkanlegg- de har med seg vanlig overgang for Mac

Garderobe for danserne

Innhold/konsept:

På Fortell! Kreativt tekst- og illustrasjonsverksted undersøker vi hvordan vi kan fortelle gjennom tekst og bilder. I felleskap utforsker vi hvordan vi skaper en fortelling både når vi produserer tekster og illustrasjoner men også når vi lytter til og ser (fortolker) andres produksjoner.

Elevene lager sine egne fortellinger gjennom tekst og illustrasjoner. Vi fordyper oss i det å fortelle og eksperimenterer med forskjellige litterære og visuelle grep.

Følgende opplegg er en skisse og kan tilpasses forskjellige målgrupper. Opplegget for de minste elever (2. trinn) er mer praktisk orientert og vi fordyper oss mest i bildeproduksjonen. De litt større elever (3 trinn) får en grundigere innføring i teorien om fortellekunst og de har muligheten for å fordype seg mer i tekstproduksjonen.

Vi arbeider med to forskjellige måter å uttrykke oss kunstnerisk på (tekst og bilde). Elevene får derfor mulighet for å eksperimentere med forskjellige formidlingsmetoder og kan velge å legge vekt på den kunstart de er mest komfortabel med. Elevene kan både arbeide enkeltvis eller i grupper.

Opplegget tilpasses elevene underveis og kommer derfor til å variere fra klasse til klasse. Jeg bruker tid på det elevene viser interesse for og gir dem muligheten for å gå i dybden med det de synes er interessant.

PRAKTISK:

• Klasserom med prosjektor og inngang for Mac eller overgang til Mac.
• A4 ark, fargeblyanter eventuelt tegneark.
• Utøver tar kontakt med kontaktlærer på forhånd.

Intensjon: 

Prosjektet presenterer elevene for en kunstnerisk tilgang til litteraturen. Gjennom prosjektet får elevene en introduksjon til fortellekunsten og forskjellige fortelle-grep samt muligheten for å eksperimentere med det å fortelle. Alt dette med henblikk på å styrke elevene i deres evne til å fortolke litteratur (tekst/bilder) og i forlengelse av dette deres interesse for litteratur.

Læringsmål:

Elevene blir presentert for et mangfold av fortellinger. På denne måten tilegner de seg leseerfaring og utvikler forskjellige lesemåter av forskjellige tekst- og billedformer (sjangrer). Det er viktig å mestre forskjellige varianter av tekster som del av moderne tekstforståelse.

Ved å mestre forskjellige varianter av tekster blir det enklere for elevene å møte nye tekster og ikke minst moderne barnelitteratur/bildebøker, som elevene ofte ikke har en klar forforståelse av.

  Hvordan: 

På Fortell! Kreativt tekst- og illustrasjonsverksted lærer elevene å se etter detaljer i sine egne men også andres fortellinger. Elevene blir utfordret på å skape sammenheng mellom detaljene ved å forstå dem i en kontekst som i sin helhet danner en fortelling. Dette krever innlevelse i egne så vel som andres fortellinger og derfor krever det at elevene bruker deres fantasi.

En fortellerkonsert med energifull musikk og mektige myter fra den norrøne gudeverden. Med perkusjonist Eddie Andresen og forteller Marianne Stenerud.

I mytene råder både mystikk, spenning og humor. Barna får møte mektige og forunderlige skapninger som alver, underjordiske vesen, Guder, Gudinner og urgamle Jotner i fortellingene. Noen ganger godlynnet, andre ganger kan de finne på de mest uhyrlige og dramatiske gjerninger. 

I et lydlandskap bestående av loop-sampling og live perkusjon tilføres en dimensjon som skaper sterke bilder i historiene.

Eddie og Marianne beholder det kraftfulle og alvorlige i mytene i sin formidling, men vil også fremheve de livlige og lekne sidene. Dette er fine kontraster som gir publikum en variert og uforutsigbar reise til gudenes verden fylt av både tunge og lette følelser og stemninger. Mennesket bærer i seg selv uløste gåter: fødsel og død, livet som oppstår i det ukjente og blir borte i det ukjente. Mennesker forsøker å forstå, forklare, kanskje vinne kontroll over både livskrefter og naturkrefter. Myter, som er hellige historier om Guder, prøver nettopp å gi svar på slike viktige spørsmål. Noen går så langt at de sier: vi trenger myter for å klare oss gjennom livet.

Etter forestillingen er det mulig for skolene å gå inn og se utstillingene på museet og jobbe med oppgaven «Jakten på Gudespor». I jakten på Gudespor skal finne de arkeologiske gjenstandene som knytter de norrøne mytene sammen med den virkelige verden, slik den var i Rogaland for over tusen år siden. Gjenstander kan fortelle mye om menneskes tro og levesett. Det yrte av liv i Rogaland også i fortiden. Hardt arbeid, krangling, sjalusi, konkurranser, alvor, drømmer, tro, kjærlighet, lek og gleder. Menneskeliv. Akkurat som våre. Så likt, men allikevel så annerledes.

Det er utarbeidet forslag til etterarbeid som skolene får tilsendt i forkant av forestillingen.

En blanding av formidling og workshop hvor elevene får en gjennomgang av Reidar Berges kunst og liv. Innføring og analyse av epoker og utvalgte kunstverk tilpasset aldersgruppen på elevene.

Ved besøket får elevene en gjennomgang av Berges kunst og liv. Det giis innføring og analyse av epoker og utvalgte kunstverk tilpasset elevenes alder. Under omvisningen brukes drama som metode ved å lage tablåer og korte spill til utvalgte bilder. Ved bruk av farger, motiver og drama stimuleres elevene gjennom dette til å åpne fantasien og ta i bruk egen forestillingsverden. Sansene blir brukt, samtidig som elevene får trening i å respektere hverandres meninger. Besøket som varer 2 klokketimer, avsluttes ved at hver elev får utlevert tegnemateriell for utførelse av eget valgt kunstverk. Pedagogisk ansvarlig ved museet har da samtaler med elevene for forståelse av hvorfor de valgte sine motiver.

 Maks antall elever pr. besøk: 30.

RELASJON TIL KUNNSKAPSLØFTET:

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK, KOMPETANSEMÅL:

• bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer ( 4.trinn)
• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid.........(7.trinn)
• diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene......(10.trinn)

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG, KOMPETANSEMÅL:

• utforske kjelder og bruke dei......(4.trinn, varianter på 7. og 10. trinn)

I november 2019 åpner kunstmuseet en større retrospektiv utstilling med verk av kunstner og skulptør Jone Kvie. Kvie er i dag kanskje mest kjent for sine store og skinnende blanke atomsopplignende skulpturer fra starten av 2000-tallet. Kunstneren er født i 1971, Stavanger, og tilhører dermed generasjonen som vokste opp med fryktfor atomvåpen og Den kalde krigen som en del av hverdagen. Og det er nettopp påvirkningen fra oppvekst- og ungdomsår, samt utforskningen av skulpturens muligheter og begrensninger, som kjennetegner store deler av hans produksjon.

Samtidig har kunstnerens fascinasjon for universet og menneskets plass i uendeligheten, inspirert til en rekke skulpturelle arbeider.

Sammen med de yngste målgruppene vil vi undre oss over skulpturenes uvanlige former og overflater; har vi sett noe lignende tidligere? I skogen? I drømmer? På stranden? Sammen med museets kunstformidler lar vi fantasien løpe løpsk i Kvies underlige landskap. I museets verksted arbeider vi med fysisk tilnærming til skulptur gjennom kreative prosesser.

For de eldre elevene vil det være naturlig å gripe tak i Kvies fascinasjon for universet, samt frykt for atomkrig. Gjennom dialog og diskusjon vil vi kunne nærme oss innholdet i Kvies mange skulpturer. Er Kvies fascinasjon og frykt aktuell i dag? Hva frykter dagens unge?

Under forestillingen vil vi fremføre sanger, rim og regler, fra gammel og ny tid.

Vi ønsker å formidle sanger og regler slik at elevene blir kjent med en del av vår lokale kultur. Stavanger har en rikholdig sangskatt som både er preget av tilhørighet og kjærlighet til byen.

Sangene som er tatt med er enten skrevet av folk med tilknytting til byen eller har tema/ innhold knyttet til byen.

Hoveddelen av repertoaret vårt er sanger som er blitt populære de siste 50 årene, men vi ønsker og å trekke frem noen sanger vi mener har hatt en betydning for vår lokale kultur og identitet som siddiser.

Forestillingen vil inneholde både solonummer og allsangnumre der elevene

er aktive under fremføringen. Foruten sang vil elevene delta med ulike bevegelser.

Sanger som er aktuelle ( får ikke spilt alt) : Stavanger det er ingen filleby ( ny versjon), Ola var fra Sandefjord, Anna Malena, Dillerina, Eg har’kje båd , ,Revansj, Tore Tang, Vil du sha la la + et potpurri med «Sang for Stavanger», «Vikingsangen»(Nåtid og fremtid), «Bare så du vett det», «Stavanger» og reglen : Ut å gå på brannvakt

FOR/ETTERARBEID:

Noen momenter (tilpasses alderstrinnet)

Musikken tar opp i seg stemninger, tanker og følelser rundt hva det vil si å være menneske.

Flere av sangene har blitt sunget gjennom flere generasjoner og forteller historier om hvordan det var å leve i Stavanger og hva en var opptatt av.

Bruk noen av tekstene til gjennomgåelse

PRAKTISK KONSERTFORBEREDELSER

*Forestillingen bør foregå i en gymsal/aula.

Plass for fire personer ca 25 kvm og bevegelsesmulighet for elevene...

*I gymsaler vil en bruke langsiden der dette er mulig.

*Tilgang til strømuttak -kabeltrommel.

ANNET

Rigging ca 60 min før forestillingen der en ønsker hjelp av 4 elever til å bære utstyr ved ankomst og etter konserten er ferdig..

Sender noen tekster og linker til youtube videoer – slik at elevene kommer i «Stavangersang stemning» . Vi opplever at mange skoler ikke får tid til å øve på sangene men en kan eventuelt se/lytte på videoene/lydfilene…       

Relasjon til Kunnskapsløftet:

Kompetansemål 1-4 klasse:

Musikk :

*delta i leker med variert repertoar av sanger rim og regler

*delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere

*beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon

Norsk :

*Snakke om innhold og form i eldre/nyere sanger regler og dikt

*Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord tegninger bilder musikk og bevegelser.

*Leke, improvisere, eksperimentere med rim og rytme

Det finnes ikke mange tilbud for barn når det gjelder opera, så med forestillingen har vi et ønske om at barn i tidlig alder skal få oppleve klassisk sang og opera i en setting/historie som de lettere kan relatere seg til.

Allerede i tidlig alder blir barna påvirket av det de opplever og med denne forestillingen vil de kunne oppleve opera på en lettfattelig måte. Vi har et ønske om å gjøre barnas første møte med opera til en positiv opplevelse med en god historie formidlet både med sang og talt dialog.

Opera utfordrer til aktiv lytting og hvis vi lar barna få tid og anledning til å nærme seg temaet på en lekende måte utvider en barnas musikalske horisont. Vi håper forestillingen « Tryllekunstneren …» vil medvirke til det.

Barneoperaen handler om å finne styrken i seg selv til å oppnå sine drømmer og mål. Manus er skrevet av Inger Torill Narvesen og Wibeke Wetaas. Musikken er skrevet av W.A.Mozart, Edvard Grieg og Johan Strauss, og er tatt fra forskjellige operaer og sangsykluser. Selv om teksten på sangene er skrevet om til å passe inn i historien, er musikken den samme. På denne måten kan elevene bli kjent med musikken i tidlig alder og kan få flere referansepunkter når de blir eldre. 

HANDLING:

Tryllekunstneren Vivalda Rabalda får ikke til å trylle, men med hjelp fra sin assistent kaninen Victor og publikum, legger hun i vei for å finne trylle-evnene sine. På veien må hun løse oppgaver og finne svar for å nå sitt mål. Vil hun finne trylle-evnene sine til slutt? 

Læringsmål:

Få kjennskap til musikkstilen opera, lære å være publikum/lytte til opera, delta ved å synge sammen med utøverne.

Elevene vil til tider være aktivt med i forestillingen. Barneoperaen er en scenisk oppsetning med kulisser og kostymer.

PRAKTISK:

Lokale:       Gymsal/mediatek (kortveggen i gymsaler)

Trenger ca 25 kvm , elevene på golvet (matter?)

Utstyr:       Utøverne har med seg el.piano og trenger tilgang til strøm Opp/nedriggingstid: 45 min /30 min.  Bærehjelp          

Tid              Forestillingen varer i ca 40 minutter.

Antall:       ca 120 elever

Tenk hvis det ALDRI aldri skjedde noe nytt i livet ditt, tenk hvis alt alltid var trygt og greit og forutsigbart … DET hadde vært kjedelig det! ZZZz. Zzz igjen! Jeg bruker mine verste opplevelser til å skrive bøker. Det som er aller verst kan også bli aller morsomst! Verdens verste show inneholder opplesning fra verstingbøkene, tøysete tegninger på skjerm og dialog med barna. Det er en time med mye latter og glede! Målet er å gi barna inspirasjon til å lese mer og vise at bøkenes verden ikke er så verst!