|
Lærerveiledning
1800-tallets kunstnere i
Stavanger
Rogaland Kunstmuseum og Den kulturelle skolesekken Stavanger
har gleden av å inviterer dere til et nytt formidlingsprosjekt for 3. og 4.
trinn. Elevene får være med på en reise blant malerier skapt av 1800-
tallskunstnere tilknyttet Stavangerregionen. Besøket på
museet vil bestå av en spennende vandring blant verker av kunstnere
som Hans Gude (1825-1903), Lars Hertervig (1830-1902) og Kitty
Kielland (1843-1914), og av aktiviteter i vårt kunstverksted.
Mot slutten av 1800-tallet hadde flere norske kunstnere, tilknyttet
stavangeregionen, markert seg på den internasjonale kunstarena. Dette var en
svært fruktbar tid i norsk kunstliv, kunstnerspirene reiste ut i den store
verden, til byer som Dresden,Düsseldorf og etter hvert Paris og
Roma, for å hente inspirasjon og lærdom til utførelsen av sine motiver.
Landskapsmotivet stod sterkt i Europa på hele 1800-tallet, når vi nå vandrer
blant disse skattene, ser vi vestlandets dramatiske og alpine fjellformasjoner,
det karakteristiske jærlandskapet og østlandets skogkledde åser i den blå
timen, sett gjennom 1800-tallskunstnerens øyne.
Med utgangspunkt i museets samling, er det naturlig å gripe fatt i et utvalg av
Lars Hertervigs malerier. Hertervig fikk sin utdannelse på Den Kongelige
Tegneskole i Kristiania og som privatelev hos Hans Gude i Düsseldorf.
Med denne bakgrunnen fikk han en viss påvirkning av de gjeldene
strømningene i maleriet på denne tiden. Hans skjebne som "uhelbredelig
sinnssyk", isolerte ham forøvrig fra kunstmiljøene forholdsvis tidlig i livet.
Med denne kombinasjonen skapte Hertervig verk i romantikkens ånd,
men samtidig med et særegent preg, der himmelen, lyset og skyene ofte
spiller hovedrollene. Kitty og Alexander Kielland gjorde i sin tid
flere forsøk på å vekke lokal og nasjonal interesse for Lars Hertervigs
egenartede landskapsskildringer. Men resten av kunstverden var ikke klar for
hans kunstnerskap enda. I dag er Hertervig regnet for å være en av
Norges viktigste kunstnere gjennom tidene.
Kiellandhuset med søskenparet Kitty og Alexander i spissen, trakk flere
kunst og kulturpersonligheter til byen mot slutten av 1800-tallets andre
halvdel. Den stadig økende interessen for denne delen av landet, var det
"nyoppdagede" jærlandskapet. Hans Gude var den første som omtalte
jærlandskapet som et mulig motiv. Etter å ha besøkt slekt i Stavanger i
1872, tok han sjøveien til Farsund. På turen så han de vidstrakte slettene på
Jæren og ble begeistret. Utover 1870-tallet etablerte Kitty Kielland og
Nicolai Ulfsten Jæren som motiv i kunsten. August Jacobsen og Eilif
Peterssen var andre kunstnere som benyttet seg av den nye togbanen
sørover fra Stavanger, og stoppet på Ogna eller Orre for å gjengi det
karakteristiske landskapet og lyset.
Museumsbesøket
Varighet: 09.00 - 11.00
Gruppen på maks 60 elever deles i to like grupper før dere kommet til
museet. Her vil dagen bestå i vandring i utstilling og verkstedsaktiviteter
sammen med museets kunstformidlere. Vi ser på oppbygging av komposisjon,
fargebruk, lyssetting, motivvalg og innhold. Samtidig vil vi se litt på
hvordan landskapsgjengivelsene forandres mot slutten av 1800-tallet.
Forslag til forarbeid
1. Fortell om Stavanger på 1800-tallet. Dette gir elevene en forestilling om
folks arbei dsliv, fritid, hvordan de bod
de, hva de levde av, hva de var
opptatt av, hva slags klær de hadde osv.
2. Klassen deles i grupper hvor de får utdelt postkort, bøker, plakater eller
annen illustrasjon av malerier skapt av kunstnere som arbeidet på slutten av
1800-tallet og en annen periode, f.eks. renessansen eller abstrakt
ekspresjonisme. Ved å diskutere i grupper skal de komme fram til hva
som var typisk for de to ulike periodene. Motiv, farge, størrelse,
penselføring osv. Intensjonen med denne øvelsen er å få elevene til å se,
reflektere, oppdage gjentagende trekk og variasjoner hos de ulike kunstnerne.
Forslag til etterarbeid
Hvordan kan naturen eller et landskap formidle en stemning? Bruk
forenkling, farger og bevisste penselstrøk, for å frambringe en ønsket
stemning i et motiv. Skriv navnet på stemningen på det ferdige bildet.
Stemningen kan f.eks. være uro, sommerlig, kald, varm, skrekk o.l.
Litteratur
Helge Torvund, Blått sug -Lars
Hertervig, Wigestrand forlag, 2002.
Utstillingskatalog, Fragmenter -
Arbeider på papir 1868-1902. Lars
Hertervig, Labyrinth Press, 2006.
Hild Sørby, Nicolai Ulfsten, Messel
forlag, 1997.
Hild Sørby, Jærmaleriet -fra landskap
til visjon, Universitetsforlaget, 1983.
Kontakt
Rogaland Kunstmuseum:
93211046/51530900
post@rkm.no
|