Lærerveiledning 1800-tallets kunstnere i Stavanger Rogaland Kunstmuseum og Den kulturelle skolesekken Stavanger har gleden av å inviterer dere til et nytt formidlingsprosjekt for 3. og 4. trinn. Elevene får være med på en reise blant malerier skapt av 1800- tallskunstnere tilknyttet Stavangerregionen. Besøket på museet vil bestå av en spennende vandring blant verker av kunstnere som Hans Gude (1825-1903), Lars Hertervig (1830-1902) og Kitty Kielland (1843-1914), og av aktiviteter i vårt kunstverksted.
Mot slutten av 1800-tallet hadde flere norske kunstnere, tilknyttet stavangeregionen, markert seg på den internasjonale kunstarena. Dette var en svært fruktbar tid i norsk kunstliv, kunstnerspirene reiste ut i den store verden, til byer som Dresden,Düsseldorf og etter hvert Paris og Roma, for å hente inspirasjon og lærdom til utførelsen av sine motiver. Landskapsmotivet stod sterkt i Europa på hele 1800-tallet, når vi nå vandrer blant disse skattene, ser vi vestlandets dramatiske og alpine fjellformasjoner, det karakteristiske jærlandskapet og østlandets skogkledde åser i den blå timen, sett gjennom 1800-tallskunstnerens øyne. Med utgangspunkt i museets samling, er det naturlig å gripe fatt i et utvalg av Lars Hertervigs malerier. Hertervig fikk sin utdannelse på Den Kongelige Tegneskole i Kristiania og som privatelev hos Hans Gude i Düsseldorf. Med denne bakgrunnen fikk han en viss påvirkning av de gjeldene strømningene i maleriet på denne tiden. Hans skjebne som "uhelbredelig sinnssyk", isolerte ham forøvrig fra kunstmiljøene forholdsvis tidlig i livet. Med denne kombinasjonen skapte Hertervig verk i romantikkens ånd, men samtidig med et særegent preg, der himmelen, lyset og skyene ofte spiller hovedrollene. Kitty og Alexander Kielland gjorde i sin tid flere forsøk på å vekke lokal og nasjonal interesse for Lars Hertervigs egenartede landskapsskildringer. Men resten av kunstverden var ikke klar for hans kunstnerskap enda. I dag er Hertervig regnet for å være en av Norges viktigste kunstnere gjennom tidene.
Kiellandhuset med søskenparet Kitty og Alexander i spissen, trakk flere kunst og kulturpersonligheter til byen mot slutten av 1800-tallets andre halvdel. Den stadig økende interessen for denne delen av landet, var det "nyoppdagede" jærlandskapet. Hans Gude var den første som omtalte jærlandskapet som et mulig motiv. Etter å ha besøkt slekt i Stavanger i 1872, tok han sjøveien til Farsund. På turen så han de vidstrakte slettene på Jæren og ble begeistret. Utover 1870-tallet etablerte Kitty Kielland og Nicolai Ulfsten Jæren som motiv i kunsten. August Jacobsen og Eilif Peterssen var andre kunstnere som benyttet seg av den nye togbanen sørover fra Stavanger, og stoppet på Ogna eller Orre for å gjengi det karakteristiske landskapet og lyset.
Museumsbesøket Varighet: 09.00 - 11.00 Gruppen på maks 60 elever deles i to like grupper før dere kommet til museet. Her vil dagen bestå i vandring i utstilling og verkstedsaktiviteter sammen med museets kunstformidlere. Vi ser på oppbygging av komposisjon, fargebruk, lyssetting, motivvalg og innhold. Samtidig vil vi se litt på hvordan landskapsgjengivelsene forandres mot slutten av 1800-tallet. Forslag til forarbeid 1. Fortell om Stavanger på 1800-tallet. Dette gir elevene en forestilling om folks arbei dsliv, fritid, hvordan de bod
de, hva de levde av, hva de var opptatt av, hva slags klær de hadde osv. 2. Klassen deles i grupper hvor de får utdelt postkort, bøker, plakater eller annen illustrasjon av malerier skapt av kunstnere som arbeidet på slutten av 1800-tallet og en annen periode, f.eks. renessansen eller abstrakt ekspresjonisme. Ved å diskutere i grupper skal de komme fram til hva som var typisk for de to ulike periodene. Motiv, farge, størrelse, penselføring osv. Intensjonen med denne øvelsen er å få elevene til å se, reflektere, oppdage gjentagende trekk og variasjoner hos de ulike kunstnerne. Forslag til etterarbeid Hvordan kan naturen eller et landskap formidle en stemning? Bruk forenkling, farger og bevisste penselstrøk, for å frambringe en ønsket stemning i et motiv. Skriv navnet på stemningen på det ferdige bildet. Stemningen kan f.eks. være uro, sommerlig, kald, varm, skrekk o.l. Litteratur Helge Torvund, Blått sug -Lars Hertervig, Wigestrand forlag, 2002. Utstillingskatalog, Fragmenter - Arbeider på papir 1868-1902. Lars Hertervig, Labyrinth Press, 2006. Hild Sørby, Nicolai Ulfsten, Messel forlag, 1997. Hild Sørby, Jærmaleriet -fra landskap til visjon, Universitetsforlaget, 1983. Kontakt Rogaland Kunstmuseum: 93211046/51530900 post@rkm.no
|